14. desember 2008: Avsluttet sesongen med en tur i hegn i dag, og det ble i og for seg litt av en tur. Knappe 5 minutt etter slipp så kom første beskrik – haren var på beina og Nora var ikke langt etter. Men, haren hadde oppfatningen at den slang seg raskt inn i dag og den trøkte meget bra, så sånn sett ble losen noe hakkete utover dagen. Men allikevel, det var stadige gjentak og moro å se på. Og på den positive siden, det er nettopp slikt hun lærer av. Avsluttet det hele med en lang og sammenhengende los hvor jeg koblet ikke lenge etter tap. Dette viste seg ikke å være helt enkelt, og selv smultringer var ikke mer interessant enn hva det å fortsette med hare var. Veldig moro å se hvordan hun ringer i tap, hvordan hun bruker målet nå etc. Alt i alt syntes jeg dette ser veldig bra ut.

Og er det noe som Nora virkelig utmerker seg på nå, foruten hennes fantastisk artige beskrik, så er det stayerevnen ute på tapene. Hun kan ligge å jobbe på tapene i timevis om nødvendig, så jaktlysten er det ingenting å si på. Alt i alt en flott dag i hegn i dag, en dag hun helt sikkert har lært en masse av. Dette lover bra for vintersesongen og ikke minst neste høst. Da blir det nok jaktprøver i tillegg.

For sesongen sin del har Nora vist bra takter og progresjon. Det hele startet jo i fjor da hun var med i skogen fra 7 uker. Men, på 4 måneders alder begynte jeg å bremse henne fordi hun slo ut for mye til alderen å være og jeg brukte henne lite resten av den vinteren. Høsten i år startet hun ganske så forsiktig, og det virket litt slik at vi startet på nytt igjen. Men vendepunktet kom virkelig på Sørøya. Etter dette har det gått slag i slag og omtrent fra los til los. Hun lover meget bra sånn det ligger an nå og det er kun arbeidserfaring som trengs videre. En kan ikke annet enn å glede seg til neste sesong da denne har vært veldig bra. Vintersesongen er jo fortsatt en mulighet med tanke på at vi har tilgang til slikt terreng også, men det hele vil avgjøres av hva som skjer med snøen. Pr. i dag ligger den ca. halvmeteren der og det er litt for mye for de kortbente.

Bortsett fra at det har vært jakt hver helg, så har det vært mye trening på hundene uka igjennom også. Roy er i ferd med å trene til Oslo maraton og har med seg en hund på hver treningsøkt, som er mellom 5 km og 1 mils løping pr gang nå, og det vil økes utover våren. Så vi har veldig fornøyde hunder for tiden. Dette merker vi også veldig godt på dem, da de er veldig rolige og fine inne, og de sover generelt mye lenger på morgenen nå enn tidligere. Klart dette også har en sammenheng med at de blir eldre og hverdagen har fått rutine.


26. oktober 2008:
I dag var vi så heldige at vi kunne dra ut i skogen både Lillian og Roy og sitte ved bålet og storkose oss på en lun plass mens vinden blåste stiv kuling rundt oss. Nora var den heldige i dag som fikk lete under særdles vanskelige forhold. Etter 5 timer i skogen på lørdag også var det ei jente som ga full gass i 4 timer, men så var det en sliten lita jente vi dro hjem med.
Mor satt med kameraet i skogen i dag, og her er noen bilder av go'jenta vår.
 

19. oktober 2008: Film av verdens gladeste Nora som akkurat har fått skutt sin første hare på Sørøya. Filmen har vi fått fra Kai Hansen (ta gjerne en titt på Kais hjemmeside her http://www.123hjemmeside.no/Kais-beagle) som var primus motor for Sørøyaturen :-) Har også fått en film til, av Juni i full los og fall av hennes første hare. Tusen takk Kai!

11. oktober 2008: Var ute med Nora i hegn i dag. Etter å ha sluppet noe over 0800 i dag formelig ”smalt” det til litt før 0900 med et solid beskrik. Med sitt sedvanlige ”mord i blikket” føk hun etter haren solid los. Og det var først litt etter 1200, mens hun fremdeles jobbet med samme hare, at jeg fikk koblet henne – om enn noe motvillig fra hennes side. Hun hadde en del småtap i løpet av denne tiden selvsagt, men solid iver og ga seg aldri før hun på ny fikk den ut igjen. 2 litt lengre tap på ca. 15 minutt hadde hun også, men dette fant hun ut av til slutt før nytt beskrik kom og losen fortsatte. Når jeg koblet henne hadde hun holdt på med haren i over 3 timer, og var da i et lengre tap hun ikke fant ut av og det var greit å avslutte for dagen da. Hun lærte nok masse av en dag som dette med mange uttak og utredning av de tapene hun hadde. Dette lover bra for resten av høsten!

24. september 2008:
Så var totalt over 4000 kilometer i bil unnagjort og uka på Sørøya var over. Og det er ikke akkurat få minner man sitter igjen med etter en slik tur, og det er vel nettopp det som gjør at 4000 kilometer i bil så til de grader virker overkommelig om muligheten til en ny tur skulle dukke opp ved en senere anledning.

Turen opp til Sørøya gikk overraskende bra og enkelt for seg. Det hele gikk via Kiruna i Sverige over til Narvik og så opp til Øksfjord – totalt rett i overkant av 2000 kilometer, noe som ble unnagjort mer eller mindre i et strekk med en grytidlig start på morgenen og med noe periodisk soving om natta. For i Øksfjord ventet gjestfriheten selv, Kai Hansen, som selv virket rimelig giret på å starte turen. I og med at jeg var tidlig fremme og Svein nærmet seg også i løpet av ettermiddagen, ble planene omgjort bittelitt; Svein, Vegard og jeg reiste ut på Sørøya samme kveld i påvente av at resten av ”troppen” skulle komme i løpet av morgentimene dagen etter. I ferjekøen ventet nemlig en ferdig oppvarmet campingvogn på Rune og Roger som Kai hadde satt klar.

Dagen etter kom Roger, Rune og Kai til Sørøya og troppen var fulltallig. Det er vel neppe noen overdrivelse å si at spenningen var å ta og føle på, samt at dagen egentlig ble ganske lang – tiden til man kunne slippe gikk nemlig skrekkelig sakte for seg denne tirsdagen når det er nettopp det man virkelig venter på. Men den som venter på noen godt … Men noen ”prøveslipp” måtte vi jo bare gjøre med de yngste hundene – Gorm ble sluppet godt ut på ettermiddagen da en såpass ung hund kanskje ikke ville stikke for langt unna. Men Gorm la av gårde i full sprint og etter få minutt lød målet godt utover åsen vi befant oss i. Svein på sin side så noe overrasket ut, og som en sulten høvding som har observert vårens bøffelflokk etter vinteren føk han opp åssiden for å finne ut hva som egentlig foregikk der oppe – spesielt treg til beins kan han i hvert fall ikke kalles der han langet oppover fjellsiden. En stund senere kom en lettere stolt, og svett, matfar tilbake med Gorm – og det er vel neppe feil å si at spenningen for dagen etter ikke akkurat hadde sunket med kveldens begivenhet. Samme gjaldt nemlig et par av de andre unghundene som ble sluppet i fjellsiden, sånn bare for å understreke hva som var i gjære for den kommende uken.

Neste dag var det hele altså i gang og en passende ås ble funnet i et vær som var totalt skyfritt – det var en tydelig målbevisst Roger som ledet vei til hvor vi skulle. Og om Roger er stor kroppslig så er ikke akkurat erfaringen mindre, og etter første hund ble sluppet gikk det knappe 5 minutt før haren passerte en forfjamset gjeng på 4-5 meters avstand uten at en kjeft hadde et våpen klart. Her var det bare å slippe hund og postere! Svein, Vegard og Rune hadde blitt igjen i åsen ved hytta men hadde mindre hell med seg enn vi andre hadde denne dag. Hvor mange loser vi hadde denne første dag har jeg ingen oversikt over i etterkant, men resultatet ble i hvert fall 2 harer. Antall harer skutt var kanskje noe mindre enn først ventet, men harejakt slik vi bedriver den kan vel neppe kalles matauk uansett – og alt i alt var det en fornøyd gjeng som vendte hjem til hytta denne ettermiddagen. Spesielt for min del var at Juni endelig kunne observeres i full los; selv slapp jeg haren forbi for å la henne jobbe litt videre. Haren føk rett opp åsen hvor Hr. Fjellgeit (Kai) ventet og fikk sendt haren til de evige haremarker – noe som ikke akkurat gjorde matfar mindre fornøyd der han stod litt lenger ned i åsen og hørte skuddet falle.
 

Da dag 2 grydde var det en ny dag med skyfritt vær og ca. 2-3 grader om morgenen – og enkelte optimistiske personer, som hadde tittet litt på yr.no før de dro, antydet at kanskje været var inne i en meget god trend akkurat nå. Tilbake til samme sted gikk det heller ikke denne dagen lang tid før losen lød og undertegnende kunne få sin første hare for turen skutt for Yezzy. Noe senere på dagen kunne jeg overvære at Rune fikk skutt hare for sin Marco (ikke engang fylt 6 måneder gammel), og jeg må si at det var stort å se hvordan en voksen mann kan glede seg over å selv få skutt den første haren for en så ung valp – Rune nærmest strålte over hunden og fikk det hele foreviget på mer enn et fotokamera kort tid etter. Marco skulle for øvrig vise seg som en meget habil hund også senere denne uka sin unge alder til tross – så drevere kan jammen jakte hare de også gitt …
Noe senere på dagen kunne Roger sende en ny hare til de evige jaktmarker etter en flott og lang los av sine hunder. Dagen ble avsluttet med ypperlig Boknafisk laget av Kai, selvsagt anført av litt øl og akevitt.
 

Dag 3 støttet teorien med godværstrenden; en ny dag med skyfritt vær var det vi våknet opp til. Og gårsdagens lille jeger Marco skulle vise at det ikke var noen tilfeldighet at det ble skutt hare for han, dagen var nemlig ikke gammel da Roger på ny kunne skyte hare for han. Totalt ble det felt 4 harer denne dagen hvor også Sophia ble skutt for; hennes første hare. Riktignok ble det skutt etter flere harer som lever i beste velgående den dag i dag, Kai lagde noen ekstra hull i lufta den dagen – mest sannsynlig på grunn av den trykkende varmen som sola etter hvert medførte. Dagen ble avsluttet med en rett som vi raskt døpte til ”Sveindus”; rettere sagt seibiff med løk laget av Svein; det hele stekt ypperlig og en saus av rømme og løk gjorde absolutt ikke retten mindre god.
 

Lørdagen splittet gjengen seg noe da Rune og jeg forsvant inn til Sandvika, noen jaktet rundt hytta mens atter andre dro inn til tidligere område. Valget om å dra til Sandvika var ikke helt heldig da vi hadde lite hell med oss her. Riktignok hadde dreverne til Rune en los på gang mens Juni ikke fant ut noe som helst den dagen. Gutta som ble igjen på hytta fikk seg en hare, og Svein og Vegard fikk også en hare dit de forsvant. Det var ikke en rent lite stolt Vegard, og kanskje en enda stoltere pappa, som konstatere at den unge jegeren hadde felt sin aller aller første hare noen gang. Men det minnet som i hvert fall for min del sitter sterkest igjen etter denne dagen er nok synet av en sovende Lizzy i sekken til Kai på vei ned fra fjellet. Etter et utall antall timer i los innover fjellet var hun både sliten og sårbeint, og det var ikke med motvilje hun ble lagt ned i sekken for en liten haik med taxisjåføren. Selv om lørdag kanskje er grøtdag, gjorde vi det enkelt og gjorde den til pølsedag - det smakte fortreffelig på en dag som denne.

Søndagen våket vi opp til, neppe noe sjokk for deltagerne, nok en dag med skyfritt vær. Været på turen har kanskje vært et kapitel for seg, og er vel i det store og hele vanskelig å toppe noen gang senere. Faktisk kunne vi kanskje ønske oss hakket mer overskyet vær da føret kanskje ble noe tørt for hundene, men justert ut i fra antall loser og harer skutt de forskjellige dagene så tror jeg at vi kan konkludere med at været helt enkelt var fantastisk. Totalt ble 2 harer skutt denne dagen hvor jeg mener at Svein fikk skutt sin første hare for sin egen hund Sophia, en hund det helt klart bor mye i. Dette var en dag som ble avsluttet med diverse pølser, egg og flesk – ekte cowboymat til sultne jegere. En episode som er verdt å nevne denne dagen er Rune’s hund Karo som avsluttet sin los med uforrettet sak i ene fjellsiden mens Roger, Rune, Kai og jeg overværet det hele. Ikke lenge etter at hunden var tilbake så vi, det vi antok å være hønsehauk, stupe inn i fjellsiden – ut poppet en hare og fuglen angrep gang på gang før den måtte gi opp like sulten som den hadde angrepet. Selvsagt var det ingen som stod klar med kamera når dette skjedde, men opplevelsen var uansett stor å overvære.
 

Mandagen fulgte opp med tilsvarende godt vær og mange og gode loser. For min egen del tok jeg denne dagen plass på toppen av fjellsiden med Nora ved min side på en plass vi raskt lærte at haren likte å løpe. Hunden er knappe året gammel og tanken var å la henne se haren før jeg slapp henne. Vi var ekstra tidlig oppe denne morgenen og jeg var på post før klokken hadde rukket å slå 5. Riktignok var morgenen litt rar denne dagen da det tok lang tid før vi fikk noen svung på losene, og det hele gikk litt tregt. Men så kom omsider haren til oss på godt skuddhold, men det eneste jeg skjøt med denne dagen var unghunden som ble sluppet. Og med ”drap” i blikket forsvant mintsejenta innover fjellet i vill los etter haren, og det tok ikke lang tid før koppelet som hadde jaget haren til oss forsvant etter – med ingen ringere en ”lille” Marco i spissen. Vel 25 minutt senere returnerte Nora og ikke lenge etter kom de andre hundene også tilbake. At Nora var blitt tent av dette var det absolutt ingen tvil om; hunden var innom meg 3 ganger de neste 5 timene hun var løs. Hun ble også skutt for tror vi; tror i den forstand at hun var første hund som kom på en hare Kai hadde skutt. Neppe hun som hadde startet losen, men Kai var såpass langt unna meg at hun tilfeldigvis bare skulle være der er litt rart. Nora er kjent som en glad hund, og jeg tror Kai kan skrive under på at den hunden kan dette med å logre? Totalt falt 4 harer denne dagen. Selv hadde jeg en fin hare på kornet avslutningsvis denne dagen da vi hadde hørt at Yezzy til Roger var i ferd med å returnere over knausene. Denne gangen stod Roger klar med kamera i håp om å kunne filme det hele mens jeg hadde postert klar med hagla, og det ble litt av en episode han fikk festet på filmrullen. I det jeg skulle trekke av så skjer nøyaktig det samme som dagen før, en hønsehauk stuper ned mot haren i fullt angrep noe som medførte at jeg holdt tilbake skuddet da jeg ikke ville felle en slik fugl, og på det nærmeste foregikk angrepet til fuglen kun få meter fra meg. Dersom det var samme fugl som dagen før måtte den returnere like sulten som tidligere – angrepet førte nemlig ikke til noen fangst for fuglen denne dagen heller trass i at den tok fra meg min hare.
 

Så var siste dagen kommet, en dag vi våknet opp til overskyet vær. Eller det er vel mer riktig å si lettskyet vær. Losen denne dagen var noe treg å få i gang, men losen kom så absolutt også denne dagen og Rune kvitterte for sin 9. hare i løpet av morgentimene. For min egen del hadde jeg jo også med en Engelsk Springer Spaniel på turen (working), en hund som etter min mening kan svare for selve definisjonen av jaktidiot når det kommer til hund. Et enormt tempo på den bikkja, og som Roger sa det : ”du kan nesten se hun smiler når hun er løs.” Gleden var derfor ikke mindre når jeg avslutningsvis på dagen kunne få skutt hare for henne også. Som støtende fuglehund er hun en flott viltfinner og etter å ha sendt henne inn i et kjerr for å utrede kom haren poppende ut – synd for den stod jeg og ventet i nærheten og kunne høste Sircus’ hare også. Dette skulle også vise seg å være Shico’s store dag i løpet av oppholdet da han virkelig våknet opp og hadde flere fine hareloser. Ikke langt bak hytta gikk også losen for siste gang og Svein gikk noen hundre meter bak hytta. Haren kom hoppende og han kunne notere seg sin andre hare for turen av totalt 22 stykker. 7 dager og 22 harer må vi så absolutt se oss fornøyd med selv om det i etterkant kan sies at vi kunne tatt flere – men slik er det vel alltid med oss jegere. Muligheter som glipper, harer som passerer forbi; unnskyldninger, forklaringer og teorier - ekstra krydder i en jegerhverdag.
 

Å oppsummere turen er ikke noen lett oppgave å gjøre i korte ordelag, det enkleste er vel kanskje å la være og heller la alle de flotte minnene en sitter igjen med etter turen få modne og leve videre. Været har vært helt fantastisk selv om man fra jegerperspektiv kan ønske seg noe mindre tørt vær. Hundene har vært svært spredt i sin erfaring og alder når de ankom Sørøya, men jeg tror alle hundene har gjort seg meget gode erfaringer på turen, alle har jaget hare og de mindre erfarne har sikkert lært mest. Jegerne selv har nok også lært mye forskjellig fra turen da noen var helt ferske på harejakt mens andre omtrent har hareblod i årene. Samholdet og stemningen oss alle imellom kan vel egentlig bare oppsummeres som super. Uten at jeg skal gå inn å skrive om hver enkelt person kan jeg vel i grunn bare si at jeg for min egen del setter enorm pris på dere alle, og alles bidrag til å gjøre turen til det den ble. Men at personen som er hovedorganisator bak det hele, han man finner avbildet i Store Norske under ordet ”gjestfrihet”, bør få en ekstra liten takk er helt klart – turen har fått sin grobunn nettopp på grunn av Kai og det han har gjort.
 

Da jeg kom hjem torsdag formiddag etter nye 2000 kilometer i bil var jeg innom tanken hvorfor man er villig til å kjøre så langt for noen skarve harer? Etter å ha lest gjennom hva jeg selv har skrevet tror jeg det i grunn sier seg selv hvorfor man er villig til nettopp det. Kommer muligheten til ny tur opp skal det nok en del til for å holde meg unna det å få en slik opplevelse en gang til. En ny tur blir selvsagt ikke noen kopi av en annen, men rammeverket som finnes på Sørøya og miljøet oss i mellom gjør at enhver tur vil få sitt særpreg og grunnlaget for turen ganske enkelt vil være kjempemessig. Takk til dere alle for denne gang og måtte være veier, eller stier som vi sier på harespråket, krysses også ved senere anledninger – harejakt eller ikke. Jeg har i hvert fall fått mange minner for livet.
 

4. september 2008: Meget vellykket dag i harehegn selv om det ikke ble noen los. Var litt uheldig med været, så haren lå nok veldig godt gjemt. Nora snuste mest på blomstene denne dagen, mens Juni virkelig jobbet seg gjennom hegnet.

30. august 2008: Fikk bestilt harehegn i dag til torsdag 4 september, og denne gangen i hegn på Årnes som er veldig nærme her i forhold til der vi har vært tidligere. Det jeg (mor i huset) ikke visste var at akkurat denne torsdagen skal "far i huset" være med på et jobbarrangement som gjør at han ikke kommer hjem....dermed så kommer "mor i huset" til å reise til harehegnet og prøve seg for første gang alene med hundene der. Gleder meg stort! Nå er det også bare en liten uke igjen til "far i huset" og alle hundene setter seg i bilen og kjører 210 mil nordover til Sørøya på to ukers jakttur. Vi vil prøve å legge ut daglige rapporter med bilder og oppdatering derfra når tiden kommer.

24. august 2008: Etter å ha sett annonse i lokalavisa får vi i dag kjøpt oss jaktkort i Hvamsåsen, som ligger et par-tre kilometer fra her vi bor. Dvs at vi har jaktrett samt lov til å trene hund i det terrenget. Vi vil utelukkende benytte oss av treningsretten og ikke jaktretten der, da det er et terreng som er mye brukt av vanlige turgåere. Beaglene kommer vi nok ikke til å slippe der, da vi føler terrenget er for lite til det, og at beaglene lett kan komme seg ut på hovedveien, men for Sircus er dette terrenget flott å trene i, og "mor i huset" fikk prøvd seg på sin første ordentlige gang i dag. Vi gikk 6-7 km runde, men det var særdeles lite viltkontakt i dag. Var bare ett sted som hun virkelig "tok av" og motoren økte i henne. Vi så ikke en eneste fugl underveis heller, men vi fikk trent mye på de ulike fløytekommandoene. Vi må fortsette å trene på dette slik at hun er rolig i oppflukt, men utrolig deilig å være igang!

20. august 2008: De siste 4-5 ukene har hundene fått 7-10 km turer i skogen (selvfølgelig i bånd) ca 6 dager i uka. Jaktoppkjøringa har begynt, og kondisjonen skal komme på topp.
I morgen er båndtvangen over...JIPPI :-)