Om rasen

Engelsk springer spaniel ble første gang registrert som rase i 1902 hos den engelske kennelklubben. Hvilket betyr at springeren er blant de eldste engelske fuglehundrasene. Den ble opprinnelig brukt til å støte opp viltet, derav navnet springer (to spring = støte opp). Rasen er i dag delt i to typer: jakt og utstilling, eller working og show som betegnelsene er i rasens hjemland.

En støtende fuglehund skal finne viltet innefor skuddhold og hurtig skremme det på vingene eller slik at det løper ut av skjul og kan skytes av jegeren. Hunden tar ikke stand når den lukter viltet - men skal gå hardt på og presse det ut fra skjulestedet. I det viltet støkkes skal en veltrent spaniel sette seg eller i alle fall stoppe. Her er kravet det samme som for stående fuglehunder. Respekt for viltet er en forutsetning for å få gode skuddsjanser uten risiko for å skyte hunden. Tidlig på høsten er dessuten fuglekullene fortsatt samlet. En lydig hund gir dermed flere skuddsjanser på samme kull, mens en ulydig hund raskt støkker hele kullet.

Går hunden for stort og blir for selvstendig, skremmes viltet utenfor skuddhold og hunden gjør større skade enn nytte. Går hunden for sakte og for kort vil den enten ikke finne viltet eller viltet får sjansen til å rømme unna usett av både jeger og hund.
Springer spaniel har fått sitt navn fra at den "springer" (springing) viltet opp - i motsetning til setteren som tar stand (setting) og pointeren som peker (to point). Cockeren har fått sitt navn fra fuglen rugde som på engelsk heter woodcock - med andre ord en hund for rugdejakt.

En veldressert spaniel kan brukes på alle typer av småvilt - fra hare til rype, fra and til skogsfugl. I tillegg brukes mange spaniels som ettersøkshunder under jakt på hjortevilt

Springeren følger deg som en skygge rundt omkring i hjemmet og den hater å stå alene i bånd eller i hundegård. Når springeren får være med på det som skjer og får noen arbeidsoppgaver, trives den best. Springeren kan være en topp familiehund i kombinasjon med å være en topp jakt, bruks eller utstillingshund. Men den kan også bli meget krevende dersom en hund med stor arbeidslyst og mye energi kommer på feil sted der den ikke får brukt sine egenskaper.

Rasen brukes også av blant annet politi og tollvesen, mye på grunn av rasens gode arbeidslyst. Med sitt åpne og vennlige vesen er det en rase det er lett å bli glad i.

En springer er en middels stor hund. Rase-standarden beskriver en skulderhøyde på ca. 51 cm. Mange springere av show type er en god del større en dette, og mange springere fra rene jaktliner er betydelig mindre enn dette.

Hovedfargen er leverbrun og hvit og svart og hvit. I tillegg kan begge disse fargevariantene ha rødgule «tan»-tegninger over øye, på kinn, under ører, under hale og tilsvarende prikker på beina. Mengden hvitt varierer og rasestandarden stiller ingen krav til fargefordeling og tegninger.
 

Springeren som familiehund

Rasens jaktegenskaper der samarbeidsvilje og kontakt med fører settes høyt, gjør også springeren til en utmerket familiehund. En forutsetning er at hunden får en vanlig god oppdragelse og at den får rikelig med mosjon og arbeidsoppgaver. En udressert springer er like ufordragelig og umulig som en hvilken som helst annen udressert hund. En hund som kjeder seg begynner dessuten ofte med uønsket oppførsel. Springerens grunndressur er den samme uansett om hunden skal brukes til jakt, brukshundarbeid eller «bare være familiehund». Dersom du først og fremst ønsker deg en hund som skal luftes i bånd og ikke vil bruke tid på å lære hunden forskjellige ting, bør du nok kanskje vurdere en annen rase enn engelsk springer spaniel. Men du trenger ikke være jeger for å ha glede av en springer! En springer er en samarbeidsvillig og lettlært rase - dette betyr at den lærer uvaner like fort som den lærer gode vaner - dersom den får anledning til det! Og en springer trives ofte godt med barn som respekterer at hunden trenger fred når den ønsker det. En springer er ikke et lekedyr. Presses hunden inn i et hjørne vil den kunne forsvare seg.
 

Springeren som jakthund

Det som skiller en god spaniel fra de fleste andre jakthunder, er den unike kombinasjonen av ukuelig energi og mykt sinnelag, samarbeidsvilje og høy dresserbarhet. Dressur av spaniel handler derfor først og fremst om å forme vennlig men bestemt, hundens medfødte adferd til jaktlige krav. Springeren er en av de eldste jakthundraser som finnes. Før skytevåpenet ble tatt i bruk, ble spaniels brukt ved nettjakt og jakt med hauk. Springeren er en støtende fuglehund. Det vil si at den skal gjennomsøke terrenget innenfor skuddhold (ca. 30 meter) og støte (skremme) viltet slik at det tar til vingene eller løper. Hunden stopper altså ikke opp før viltet settes i bevegelse. Dette stiller store krav til både skytter og hundens grunndressur, men er en meget morsom og ganske effektiv jaktform. Siden hunden hele tiden arbeider innenfor skuddhold, kan springeren brukes i svært begrensede jaktområder og jegeren kan avslutte dagens jakt når han måtte ønske det. Du slipper å lete skogen rundt etter en hund som står i stand eller vente på hunden som forfølger haren. I tillegg til å finne og støte viltet, skal en springer kunne apportere både fjørvilt og hårvilt, både på land og fra vann. Tradisjonelt sett har springeren vært brukt til småvilt, men springeren kan også brukes som kortdrivende på hjort og rådyr. Enkelte hunder driver også med los - en egenskap som er uønsket hos småvilthunden. Å kombinere tradisjonell småviltjakt der hunden må søke innenfor skuddhold med jakt der hunden skal forfølge dyret, er vanskelig - om ikke umulig. Det er derfor viktig at du bestemmer deg for hva hunden skal brukes til før valpen kommer i hus. Det er alltid mulig å lære en god småvilthund å forfølge dyr, det er verre å lære en kortdrivende til å søke innenfor skuddhold. 
 

Springeren som sporhund

Fra og med 01.01.1994 ble det krav om at alle jaktlag skal ha skriftlig avtale med godkjent ettersøkshund før lovlig jakt på elg, hjort og rådyr. Spesielt på Vestlandet førte dette til at mange springere fikk et nytt arbeidsområde - ettersøk. Det viser seg at springeren med riktig trening kan gjøre en utmerket jobb som ettersøkshund. Kombinasjonen småviltjakt/ettersøkshund er mindre konfliktfylt enn kombinasjonen småviltjakt/kortdrivende hund. Det som skiller spaniels fra andre raser brukt som ettersøkshund, er at springeren som regel er meget spornøye, den bruker lite overvær, den er svært villig til å gå spor, den er vanligvis taus og kan, dersom situasjonen krever det, slippes i fritt søk dersom hunden har en solid grunndressur. Enkelte spaniels krysser på sporet, andre er spornøye og går som på skinner. Iveren og evnen til å følge et spor er ofte så stor at farten kan bli i høyeste laget. Men alt er avhengig av de erfaringene hunden gjør på sine første spor. En god småvilthund kan bli en god ettersøkshund, men det er ikke alltid slik at en god ettersøkshund blir en god småvilthund! Dersom du ønsker deg en kombinasjonshund bør du derfor legge ned mye arbeid i grunndressur, søksmønster og apportering før hunden brukes for mye til ettersøk. Mange springere har gjort det svært godt på blodsporprøver. Ikke sjelden står det en springer øverst på listen over prøvens beste hund. Dette gjelder også NM viltspor.
 

Springeren som brukshund

Springerens måte å jakte på gjør den også godt egnet som brukshund. Flere springere har gjort det skarpt innen agility. Det er springere som er godkjent som redningshund både vinter (lavinehund) og sommer (ettersøkshund). I tillegg har politiet og tollvesen i flere år brukt springere som bombehunder og narkotikahunder. De bruker både hunder fra rene jaktlinjer og hunder fra vanlige linjer. En fullvoksen springer kan også brukes til snørekjøring, til å trekke pulk og til å bære kløv. En forutsetning er at hunden er godt trent og at den får utstyr som passer. Dessuten må pelsen være i tipp-topp stand. En springer tåler dårlig hard dressur og mye terping. Varier treningen og vær flink å belønne all fremgang.
 

Kort sagt så er spanielens rasetypiske jaktegenskaper en kombinasjon av stor søkslyst, stor samarbeidsvilje og stor dresserbarhet. De samme egenskapene gjør spanielene godt egnet som familiehunder og til andre former for brukskonkurranser. En veldressert og glad spaniel er alltid en glede - uansett om det er på jakt eller i hverdagen!